tallerkenhylle

tallerkenhylle

lørdag 25. oktober 2014

Moderne antikviteter.

For at en gjenstand skal kunne kalles antikvitet må den egentlig være hundre år eller mer. Men på samlermesser og auksjoner finner en også ting som er av nyere dato, og noen av disse kalles for moderne antikviteter. Et eksempel på dette er den vakre glasskunsten til Benny Motzfeldt. Hun ble født i Nord-Trøndelag i 1909 og døde i 1995 i Oslo. Hun var også maler og grafiker. Hun arbeidet for Hadeland glassverk, Randsfjord glassverk og tilslutt som kunstnerisk leder i Pluss-glasshytten i Fredrikstad. Hennes glassarbeider finnes på flere museum, også i utlandet, og hun mottok en rekke priser.
     Min kjære svigermor satte stor pris på glasskunsten hennes, og hadde en liten samling av skåler og vaser laget av Benny Motzfeldt, utstilt på en hylle i hjemmet sitt. Nå er disse gjenstandene fordelt mellom min mann og hans tre søsken, og vi kan fortsette å glede oss over de vakre tingene, som vi kanskje ikke hadde kommet til å kjøpe selv, men som vi setter mer pris på jo eldre vi blir. Dagens blogginnlegg blir kort, men med bilder av disse fine litt moderne antikvitetene.
Heldigvis er gjenstandene merket med klistremerke i bunnen, der det står f.eks Randsfjordglass, Made in Norway. Design Benny Motzfeldt. Ellers er jeg ikke sikker på om vi hadde visst hvem som hadde laget dem, selv om jeg husker nå at svigermor nevnte dette for oss innimellom.
                                 De fine glassfuglene ble laget i mange forskjellige farger.
Gjenstandene hun laget da hun arbeidet i glasshytten i Fredrikstad er merket på en annen måte med bokstavene BM og Pluss. Jeg avslutter med et vakkert glassfat som vi fikk til bryllupet vårt for snart 30 år siden som også er signert Benny Motzfeldt, og som ble laget da hun arbeidet i Fredrikstad.
Noe av det som er veldig populært for samlere av det hun har laget, er blandt annet en osteklokke serie i tre ulike størrelser fra 1960, og skulle du tilfeldigvis ha arvet noe sånt, er det en liten skatt du må ta godt vare på. 

lørdag 18. oktober 2014

Mor og Dagny.

Dette bildet som henger over pianoet vårt i stuen, malte mor en gang på 60-70 tallet. Hun likte å male natur, blomster og landskap. Kanskje det var derfor hun også likte så godt Dagny Tande Lids dikt, bilder og tegninger av planter?
    Min mor ble født 19.okt 1915 og ville altså ha fylt 99 år i morgen om hun hadde levd. Dessverre døde hun altfor tidlig,da jeg akkurat var fylt 20 år. De siste årene hun levde var hun også alvorlig syk av kreft. Det ble derfor ikke til at jeg fikk spurt og snakket så mye med henne om ting jeg kunne ha likt å vite mer om etterat jeg ble voksen selv. Så innimellom prøver jeg å erindre og tenke tilbake på hvordan hun var, hva hun likte og hva som var viktig for henne. Jeg husker ihvertfall godt at hun på 60-70 tallet var opptatt av Dagny Tande Lid som var født i 1903. Hun var en kjent maler, illustratør og lyriker, prestedatter og gift med en botanikker, Johannes Lid. Hun utga flere diktsamlinger og små fortellinger som befinner seg i vår bokhylle fordi jeg altså har arvet disse bøkene etter mor.
Når mor ledet eldresamvær og hyggetreff leste hun ofte opp fra disse bøkene. Diktsamlingene er også illustrert med Dagnys egne tegninger av planter. Sammen med mannen sin illustrerte hun Norsk Flora og Fjellflora bøker. Hennes tegninger av høyfjellsplanter er også brukt som dekor på kaffeserviset, Fjellflora fra Porsgrunn i 1975.
Det er ikke så ofte vi bruker dette serviset, men når det skjer, tenker jeg alltid på mor og Dagny. Dagny Tande Lid tegnet også flere frimerker for postdirektoratet. Takket være min far som samlet på frimerker, kan jeg også ta med to av frimerkene hun tegnet som ble utgitt i 1980, rogn og nype, som   vi ser her blandt det årets nye frimerker.
Fra min egen ungdomstid husker jeg også at vi ofte sendte hilsener på blomsterkortene hun hadde tegnet. Her kommer noen eksemplarer av disse:


Jeg tenker jeg vil avslutte lørdagens blogginnlegg med et av diktene hun har skrevet også. Det heter:
                                                                 Stener som ruller.

Ingen kan ta tilbake
ord som ble sagt for hardt.
Farlige stener ruller
nedover fjellet i fart.

Stener som ruller, river
flenger i grus og jord.
Sårene blør i hjerter 
rammet av harde ord.

Kast ikke skarpe stener
følsomme hjerter får men.
Etterpå ligger blomster
knust under grus og sten.




fredag 10. oktober 2014

Hansabrus og Alle Kvinner.

Her i huset er det bare ungdommene som har høstferie, mens de gamle har vært på jobb hele uken. Det har ikke blitt noen turer opp i fjellheimen heller for å se på de fine høstfargene. Men det er ikke så lenge siden jeg var på en liten søndagstur til Rundemanen. Ved foten av Rundemanen ligger brushytten, som ofte var målet for turen da jeg var liten og bodde i St. Jørgen hospital i sentrum av Bergen. Der på brushytten varmet vi oss og kjøpte varm drikke eller brus på dagsturen på Fløyen. Den gamle brushytten ble bygd av en som het Georg Nilsen med hjelp fra Hansa bryggerier, og da var det naturligvis ikke så rart at de solgte Hansa brus der også. Den fine gamle reklameplakaten vi har på veggen ved kjellertrappen vår, hang nok ganske sikkert også på brushytten, ihvertfall skaper de to små fyrene Pelle og Bruse mange nostalgiske følelser hos oss bergensere. De var på mange reklameprodukter som f.eks timeplaner og julesanghefter. Den gangen de ble tegnet lå Hansa Bryggerier på Kalfaret i Bergen, og i huset rett over gaten til bryggeriet bodde det to små gutter, en lyshåret og en mørkhåret som lekte i gaten utenfor og på området. I fjerde etasje satt han som tegnet reklamen og ble inspirert av disse to fyrene han så, og ga de navnene Pelle og Bruse.
Når det bli jul om to mnd, får de faktisk også henge på juletreet vårt som små julekurver, samtidig som de hjelper oss til å holde orden på rekkefølgen i versene f.eks.på sangen:"Så går vi rundt om en enebærbusk."
 Vi har enda mer Hansa reklame i huset vårt, gamle tomflasker med Pelle og Bruse etikett, ølbrikker og en gammel flaske med Hansa stempel og en stor seidel til Hansa ølet.
For et par somrer siden hadde datteren vår sommerjobb på Hansa bryggerier som nå har flyttet ut av sine gamle lokaler i sentrum. Der på Kokstad fikk hun jobbe på "labben", og tok diverse stikkprøver av ølproduksjonen, noe hun visst var ganske fornøyd med. Men da jeg var liten jobbet et annet familiemedlem på Hansa. Min onkel som bodde i Marken var sjåfør for Hansa, og derfor var det alltid et glass brus å få når vi gikk på besøk dit. På den tiden var jo det en festdrikk eller turdrikk i følge reklamen, og det var ellers kun på lørdager at vi fikk en liten brusunge hver. Da tok far gjerne en svær spiker og laget to hull i korken slik at vi unngikk søling, og brusen kunne vare lenge når vi måtte suge ut alle dråpene. Denne  "Hansa"onkelen min var gift med min mor sin eneste søster, og ihvertfall en dag i uken møttes de to søstrene og byttet sine ukeblader. Mor kjøpte Alle Kvinner og tante kjøpte Hjemmet, og jeg ble gladelig med på dette byttebesøket i Marken, og skaffet meg dermed et ekstra glass brus på en helt alminnelig hverdag.
Disse gamle bladene fra 1960-tallet inneholder også mye interessant reklame som skulle være nyttig for de hjemmeværende husmødrene, og ikke minst Klara Klok sin spalte med gode råd til damene er morsomt lesestoff i dag!!


lørdag 4. oktober 2014

Jeg fant, jeg fant, sa Askeladden.

I helgen avholdes det antikk og samlermesse her i nærheten, og der er det alltid mye å se på og handle for oss som liker oss i nostalgiens verden. Ikke noe for de med minimalistisk stil akkurat for her er det ting overalt. Nå har jeg jo innsett at det er det snart hjemme hos meg også, så det ble mest å kikke denne formiddagen. Tok et par bilder av en koselig kjøkkenutstilling, og figgjo serviser som jeg godt kunne tenkt meg , men skapene mine er overfylte nok som de er.
Kom allikevel ikke helt tomhendt hjem i dag heller. Jeg fant en god gammeldags bakebolle som jeg tok i bruk med en gang. Det er jo noe annet enn den store hvite plastbollen jeg pleier å lage deig i. Denne minner meg om barndommens bakverk og koselige stunder på kjøkkenet med mor. I dag på lørdag gjorde jeg som henne og laget fleskepannekaker til middag til familien. Det liker vel alle.
Bildet lyger litt da, for jeg innrømmer at jeg ikke brukte den hjulvispen til å piske røren sammen med, men en litt mer moderne utgave av en mixer. Denne passet liksom litt bedre inn i den nostalgiske stilen på bildet.
 Fram til skolealder bodde jeg på Askøy der far var prest,og selv om jeg var liten har jeg noen minner om at vi gikk til Indrebø gården og kjøpte melk, og bar på store melkespann. Det tenkte jeg på i dag da jeg laget pannekakerøren, og tok melkekartongen ut av kjøleskapet, så lettvindt. Jeg har altså opplevd tre forskjellige emballasjer å oppbevare melk i, spann, flasker og kartonger. På begynnelsen av 60-tallet kunne vi kjøpe melk og fløte på slike flasker i butikkene, og i 1962 kostet 1l.melk 73 øre.
Mens pannekakene steikte seg gylne og fine i dag, leste jeg i to gamle Askøy Tidend som jeg også fant på messen i formiddag. Disse var fra 1954, og var tydeligvis sendt til en utflyttet Askøyværing i Rogaland som ville følge med på det som skjedde hjemme på Askøy. Her står det om små og store begivenheter, som blandt annet at Kleppe skule har fått seg fane, og den kostet 2500 kr. Nederst på fanen står det : les og veks, og det gjorde altså mine tre brødre som alle var elever på denne skolen på 50-tallet. Ellers sto det også litt skjemt og moro i avisen, så jeg avslutter med litt Askøy humor fra 50-tallet. 
-Har du enno ikkje bestemt deg når det gjelder trulovinga med Tor?
-Nei, på en måte er han ikkje slik eg har tenkt meg, men på den andre sida sett så er han for god til at nokon annan skulle få han.

I ein gjenteklasse skulle elevane skrive stil om : Sykkelen hans far. Stilen skulle vera på 100 ord. Ei 10 år gamal gjente fekk fyrste premie for denne stilen: 
Far skulle nyleg sykla bort for å henta noko. Nokre hundre meter frå huset måtte han over  ein jernbaneovergang. Toget kom, men far slapp uskadd, men sykkelen hans vart heilt øydelagd. Dette var 31 ord, dei andre 69 sa far då han kom heim med sykkelen i ein sekk, men dei korkje kan eller torer eg skriva i stileboki mi.