Leketøysmuseumet.

I helgen har vi kost oss på tur til Stavanger. Her fikk vi med oss julekonsert med Sissel, julemarked i gamlebyen, familiebesøk og en tur på Norsk barnemuseum. På museumet er der en fast leketøysutstilling og flere utstillinger om barndom, bl.annet fra 60-tallet, så dette var midt i blinken for meg. Knipset noen bilder derfra som sikkert bringer frem nostalgiske følelser også hos dere som leser dette. Bildene får tale for seg selv, for nå er det sent på kveld og jeg får heller dele noen minner fra barndommens jul i de neste blogg innleggene fremover.

Dette minte meg om juleutstillinger i butikkvinduer før jul,ser for meg masse glede og forventning i små barneansikter som trykker nesen helt inn til vinduet for å se alle detaljene.

På jobb i en barnehage dagen før jeg dro, holder de på med et tema om gamle dager, og der fant jeg disse to telefonapperatene som vi brukte i min barndom før tastetelefoner og mobiltelefoner kom i bruk. Ungene syns det er artig med de gammeldagse dreieskivene, og på 60-tallet hadde vi altså en telefon barnebok. Det var først på slutten av 60-tallet de fleste norske hjem hadde telefon. Vi barn laget også egne telefoner av to blikkbokser, koblet dem opp med tau og snakket gjennom boksene til hverandre.

Husker godt alle barns ønskebok serien. Der var det ideer til mange aktiviteter, oppgaver og gøye ting vi kunne lage, mens vi ventet i dagene fremover mot jul, og i morgen er det altså 1.desember!

Krumkaker

Det nærmer seg adventstid og juleforberedelser. I dag har jeg bakt første runde med krumkaker, egentlig ingen tro på at de skal vare til jul, men bakt som en liten gave til min kjære svigermor som fyller 92 år i uken som kommer. I mange år var det hun som sto for bakverket, men nå når hun bor på sykehjem er den tiden forbi, og fordi hun alltid ga uttrykk for at hun satte pris på krumkaker med krem, rørte jordbær eller multer til, er det blitt en fast tradisjon at vi kjører ut med det og lager en liten fest på rommet hennes sammen med resten av familien.

 Det er mange tradisjoner og minner som dukker opp i denne førjulstiden, og vi har lyst å ta vare på alle fra vårt eget barndomshjem, samtidig som vi har skapt noen nye i vår egen kjernefamilie.

Første post på programmet i dag, var å grave frem en oppskriftsbok, og da kom jeg over svigermors gamle velbrukte bok som en gang var moderne.

Dernest var det å finne ingrediensene, som består av sukker, smør, mel og eggehviter. Da kastet jeg et  raskt blikk opp på det gamle spiserisettet fra mormor i Grønnesmuget, men her er alle krukkene bare til pynt nå for tiden, så det var å finne fram mel- og sukkerposene i skapet i stedet.

Det gamle krumkakejernet fra mitt barndomshjem henger også bare til pynt på veggen i dag, men det brukte jeg faktisk noen år før vi fikk et elektrisk. Husker det måtte snues ganske fort, og det var ikke sjelden krumkakene ble lett brente,

Dessuten ble det ofte litt søl på komfyren av røre som tøt utforbi. Fint mønster var det i allefall, og alle de brente kakene ble jo gode smaksprøver for barn som fulgte med på stekingen.

Så var det å gjøre klart til rulling av kakene på svigermors gamle brødfjøl, og finne frem kopper vi kunne putte noen kaker i så det blir "skåler" som vi kan fylle med multekrem f.eks.

Kom nesten i julestemning av lukten og alle minnene om barndomsjuler som strømmer på.

 Sammen med litt julemusikk ble arbeidet avsluttet, og noen av kakene fikk plass i svigermors gamle kakeboks. Morsomt å se at opp på den er det klistret en etikett som forteller at disse kakene skal spises først. I vår familie har jeg heller vurdert mange ganger å lime på en etikett, der det står: Ligg unna!" Ihvertfall tidligere år levde jeg i den tro at vi hadde rikelig med kaker igjen i juleboksene, men da jeg skulle se etter var det kanskje bare to små kaker og noen smuler igjen, når favorittkakene egentlig skulle severes. Noen små eller store tyver hadde vært på ferde, men det er jo litt av sjarmen også, og absolutt bedre at de blir spist enn at vi bærer de ut og inn hele julen.

Da er ihvertfall bursdagsgaven klar i boksen. Kanskje jeg skal klistre på en til og fra lapp på toppen fra svigermors eget nostalgiske etikett hefte. Ha en god søndag folkens!

70-tallet.

I dag skal det handle om 70-tallet. Her på arbeidsrommet jeg sitter og skriver, er jeg omgitt av denne fargerike, blomstrede 70-talls tapeten, og da er det jo naturlig å bli inspirert til å mimre litt tilbake til tenåringstiden min, da alt i huset var tapetsert i naturfarget strie, koreapanel eller slike stormønstrede tapeter i brunt, grønt eller oransje. Sovesofaen på ungdomsrommet mitt var i rust brun cordfløyel og reol og kommode var grønne. Vi spiste av grove brune keramikkfat og drakk av store krus. Vi spiste joikakaker og snurring  og hadde fruktcoctail eller sviskekompott med krem til søndagsdessert. Klesstilen var flanellskjorter og slengbukser, og hadde man Viking støvler på, skulle slengen puttes oppi bak og henge litt ut på forsiden. I gospelkoret jeg gikk i på fritiden hadde alle Sigrun Berg stil med lilla vevet skjerf, fløyelsbukser, batikk,tunika, fotformsko,busserull og poncho. Hotpants og platåsko passet ikke helt inn der, men det kunne man jo gå med på en klassefest eller skoledans på ungdomsskolen.
I går samlet jeg noen venninner fra denne tiden, og siden alle nå er mellom 50-60 år kunne vi jo mimre litt sammen. For å komme i den rette stemningen, gikk jeg i kjelleren og gravde frem det gamle ruska serviset fra Arabia, som var det første serviset jeg samlet på. Med brun keramikkvase og noen store keramikkfat, dekorert med grønne blomstrede servietter var vi straks 40 år tilbake i tid.

Maten var også 70-talls, med fiskepudding og reker i terteskjell til forrett, koldtbord med bl.a. aspic, og sjokoladefondue til dessert.

På 70-tallet hadde vel nesten alle familier skaffet seg fonduesett, kanskje ikke så ofte sjokoladefondue, men kjøttbiter eller ostefondue brukte ihvertfall vi hjemme hos oss.

Dette nedstøvete gamle fonduesettet fra mitt barndomshjem fant jeg også i kjelleren, men nå brukte vi altså noen nyere varianter med te lys under.

I går hørte vi på 70-tallsmusikk, men vi kunne ikke spille så høy musikk som før, kanskje folk sliter litt med hørselen ettersom årene har gått...  Volumknappen ble ihvertfall stadig justert ned.Hva vi ellers gjorde i går får bli en hemmelighet, men her er et par bilder av hva vi aktiviserte oss med for 40 år siden.

Og på loftet ligger pose på pose med gamle LP- plater fra denne tiden. Her er bare et pent lite utvalg, av de som betydde noe for meg:

Dette får bli dagens innlegg, nå er det klart for Downtown Abbey på Nrk, og på samme måte som jeg elsket å se på familien Ashton eller Onedin linjen den gangen, liker jeg fortsatt slike typer serier i dag

Når gammelt møter nytt.

Jeg har jo som sikkert alle har skjønt en forkjærlighet for gamle ting som utløser minner og nostalgiske følelser. Av og til kan det allikevel bli litt for mye av det gode, og man får lyst til å ikke bare omgi seg med gamle greier. For ikke så lenge siden gikk vi til innkjøp av dette skapet som nå inneholder litt gammelt, men også nytt servise fra Green Gate. Det syns jeg ble en god blanding, og så avgjør dagsformen om jeg velger en ny tekopp eller om jeg vil mimre litt fra en svunnen tid.

De gamle servise delene i skapet er fra Figgjo og Stavangerflint. Jeg har en svigermor som også likte å gå på loppemarked, og hun hadde spesielt sansen for ting som ble laget av en norsk keramikker som het Inger Waage.Hun var født i Stavanger (1923-1995) og var ansatt som brukskunstner og designer ved Stavangerflint, og fortsatte ved Figgjo fajanse etter de to bedriftene slo seg sammen i 1968.

Inger Waage laget brukskunst og mange dekorer for serviser og souvenirobjekter. Disse tingene jeg presenterer under har hun lagt sin hånd på, og takket være svigermor kan vi kose oss med disse i dag når vi er i det nostalgiske hjørne.

Denne tekannen tilhører et servise som heter Kontiki, og er designet av Inger Waage. Det har frokost-te-kaffe og middagsservise med ildfastdeler.

Dette fatet har vi på utstilling på en hylle, men det kommer fra et servise som heter Senja.

Oppe hos min svigerinne en kveldsstund fikk jeg tatt flere bilder av Inger sin produksjon. Muggen til høyre, Bambus i den populære serien Flamingo er attraktive samlerobjekter for mange.

Det bakerste fatet er fra et frokostservise som heter Good Morning, og det fremste fra et servise som heter Smørgås.

Mesterkokken eller chef har også stempel under som viser at det er Inger som har håndmalt disse ildfaste formene. Det finnes i brun og blå utførelse.

Disse fine grytene er også fra Stavanger flint. Nå er det ikke alt som er merket med hennes navn selv om hun har utført arbeidet. Fine og dekorative er de ihvertfall uansett. Selv om Inger Waage har designet en mengde forskjellige serviser for Stavanger flint er hun allikevel mest kjent for sin kunstflint. Kanskje du har sett et skrin med en dame med store øreringer på, vaser med gule eller blå fugler, en liten bolle med en rød fisk, da  kan det være et av hennes arbeider.

For å avslutte med å trekke en tråd tilbake til begynnelsen av dette innlegget, er det jo kjekt å kunne kombinere det gamle Figgjo servise med helt nytt Green gate servise, samme pastellfarger, og med en liten gullkant på det nye, matcher det jo de gamle mokka koppene med gull inni. Da gjelder det bare å kjenne etter hva jeg har lyst å drikke av i dag. En kopp er ikke bare en kopp for oss samlere!.

Lysestaken.

I morgen er det Allehelgens dag, og vi minnes våre nære og kjære som har gått bort. I et skikkelig ruskevær kommer jeg nettopp fra graven til mor og far, der jeg har tent lys, og lagt på en mosekrans.

Samtidig sendte jeg fra meg noen takknemlige tanker for den tiden vi fikk sammen, for kjærlighet, trofasthet og for alle de tjenestene de gjorde for oss barna gjennom oppveksten vår. Skulle så gjerne ha hatt de i mitt liv litt lenger, men sånn ble det ikke, ettersom de begge gikk bort da jeg fortsatt var i 20 årene. Glad for at jeg var voksen ihvertfall og hadde fått startet på min egen lille familie, som etterhvert viste seg å bli ganske stor. Da jeg kom hjem igjen, dekket jeg bord og pyntet med en av mine kjæreste eiendeler, den fine gamle lysestaken fra min mors barndomshjem. Den har nok vært i bruk i dager med sorg og glede, helg og høytid i Grønnesmuget i Marken.

Den ligner litt på en gammeldags kirkestake og bæres av en fot utsmykket med en vakker engel. Da jeg tente på lysene vandret tankene mine tilbake til en sorgens dag den ganske sikkert var i bruk på begynnelsen av 50- tallet. Min mors eldste bror het Olav og denne onkelen min fikk jeg aldri møte. Som de fleste av brødrene sine reiste han tidlig til sjøs. Han seilte under hele krigen. Fra flyangrep og torpederinger kom han velberget hjem. Etter noen år ble han forlovet med en ung dame. De forberedte bryllup, men noen uker før dette ble han bedt om å ta en maskinistjobb på en kort tur til Antwerpen. Han kom aldri hjem igjen, istedet fikk mormor et telegram, der det sto at mannskapet hadde vært ute og badet. Under badingen hadde Olav fått krampe, var gått under og druknet.Så måtte de stelle til begravelse i Grønnesmuget istedet for bryllup. Kanskje jeg også tenkte på dette triste i dag fordi jeg leste bak på et av de gamle postkortene jeg har hengende på kjøkkenet. Det var sendt til onkel Olav, fra en dame som ønsker han en festlig jul og ber han om å tenke på henne på julaften.

Det er egentlig et valentines post card som det står bakpå, og teksten under er : Are you sure it`s me you love? Dette ble da egentlig en litt trist og rørende historie om onkel Olav og den ukjente damen.

I morgen på Allehelgensdag er det minnegudstjenester i mange kirker, dit har jeg tenkt meg, fordi jeg finner trøst i å tro og synge om at det blir et gjensyn med våre kjære på en eller annen måte etter døden som skilte oss fra hverandre. Det er jo det kristne håpet. Derfor avslutter jeg også med et bilde av et smykke jeg arvet etter mor. Hun som viste meg at troen også holdt og bar henne gjennom sykdom og helt inn i møte med døden,