Kinasamlingen i Permanenten i Bergen er en av Europas største samlinger av kinesisk kunst og kunsthåndverk, og fordi den er så verdifull var det vel også derfor det var innbrudd der for snart to år siden. Men her i huset har vi vår egen lille Kina samling, brakt hjem til Bergen fra sjømenn onklene på 50-60 tallet. Denne kinesiske krukken som det har vært syltet ingefær i en gang er en slik ting som jeg har mange minner fra.
Min mor ble veldig glad for denne gaven fra sin bror, og spesielt fordi den kunne gjøres om til en bordlampe pga. sin runde og stabile form. Mor laget selv en lampeskjerm til den i hvitt stoff med mørkeblått bånd på, og den hadde hedersplass i stuen gjennom mange år. I dag står den i vår stue med en kjøpt enkel blå skjerm på, men lyser fortsatt fint på mørke høstkvelder, og lar tankene mine vandre både til barndommen og til fjerne østen.
I antikk og samlerbladene jeg leser i ser jeg at make slike ingefærkrukker selges på auksjoner for mellom 1000-2000 kr. Ikke den helt store summen, men morsomt å finne igjen ting man selv har arvet i bladene, og så lærer man nye ting om hva det har vært brukt til tidligere. En annen ting som mor var glad i var kinaporselenet, et teservise hun fikk, som altså kom helt hjem fra den lange reisen.
Det er håndmalt står det under, og koppene er utrolig tynne, nesten gjennomsiktige. Det var bare mor selv som måtte håndvaske dette serviset etter bruk, for dette var hun redd for, så vi tør nesten ikke bruke det i dag heller.
I 2013 var vi i Kina i forbindelse med at datteren vår studerte der, og en av de første dagene på turen var vi på et kunsthistorisk museum. Der så vi alle typer kinesisk kunst, som bøker, malerier, skulpturer i bronse, leire og marmor, gjenstander av metall, porselen, jade, tekstil m.m. Gjenstandene var gamle, flere tusen år siden de var laget, men i god stand. Da tenkte jeg også på tingene som onklene hadde kjøpt med hjem f.eks. jadefiguren som vi har i vinduet vårt til vanlig.
Eller kamferkisten med de fine drageutskjæringene oppå.
De var jo ganske flinke til å bringe fine ting med seg hjem fra fjerne himmelstrøk disse onklene, og ikke bare enkle små souvenirer akkurat. Vi tok også med oss noen små ting som vi fikk i kofferten på flyet hjem som f.eks disse spisepinnene vi kjøpte i museumsbutikken.
På 50-60 tallet var det nok helt utenkelig for onklene at mange i familien skulle dra på en liten ferietur til Kina, og enda mer utenkelig at de unge skulle finne på å studere der, men det får vi dessverre ikke fortalt de.Men vi gleder oss ihvertfall over det de brakte hjem og overrakte til oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar