Julen er ryddet bort forlengst, og det er kjekt å pynte med andre farger og blomster som bærer bud om vår i huset. Denne uken har jeg kost meg litt med å bruke noen av de gamle notearkene til dekorasjon og gaveinnpakning. Ikke sikkert at mors gamle tante Marie hadde vært like begeistret for denne bruken av hennes gamle pianonoter. Tante Marie som hadde broderiforretning i Bergen, hadde også som hobby å spille piano, og det lå mange gamle noter igjen etter henne i Grønnesmuget. Hun må ha vært ganske flink for det er avanserte noter. Når det blir mer enn tre, fire kryss eller b i et stykke melder ihvertfall jeg pass, så en del av disse notene kommer jeg aldri til å spille. Her er Norges melodier i en fin gammel bok, Grieg stykker og lettere populærmusikk fra begynnelsen av 1900-tallet.
Noen av disse notebladene har jo fint illustrerte forsider, og ettersom jeg leter etter alternative bruksområder, har jeg f.eks. valgt å ramme inn ett av de å henge på veggen ved pianoet, over note hyllen vår.
I 1910 ble det f.eks laget en egen sjokolademarsj fra Minde sjokoladefabrikk til landsutstillingen. Denne marsjen har tante Marie tydeligvis også kost seg med å spille.
Den har fem vers, og siste verset lyder altså slik:
Paa fjeldtur og skitur og hjemme hos mor,
rundt land og rundt strand, ja i dal og ved fjord
skal Bergens rikt voxende industri,
det budskabet bringe: at vaagne er vi,
og derfor kjøber alle vi vor plade
i tusindvis af Minde Chokolade.
Reklamen og sangstrofen fra Minde sjokolade er litt enklere og kortere nå for tiden:
"Minde sjokolade- det er lov å la seg friste", hører vi stadig på tv reklamen ledsaget av fristende bilder av smågodt posene deres. Men vi bergensere må også ha en bit av den tradisjonsrike sjokoladerackerten deres som skaper nostalgi og minner om barndommens jul.
Så får jeg bare håpe jeg vil bli tilgitt den litt alternative bruken av noen av de gamle pianonotene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar