Dette bildet som henger over pianoet vårt i stuen, malte mor en gang på 60-70 tallet. Hun likte å male natur, blomster og landskap. Kanskje det var derfor hun også likte så godt Dagny Tande Lids dikt, bilder og tegninger av planter?
Min mor ble født 19.okt 1915 og ville altså ha fylt 99 år i morgen om hun hadde levd. Dessverre døde hun altfor tidlig,da jeg akkurat var fylt 20 år. De siste årene hun levde var hun også alvorlig syk av kreft. Det ble derfor ikke til at jeg fikk spurt og snakket så mye med henne om ting jeg kunne ha likt å vite mer om etterat jeg ble voksen selv. Så innimellom prøver jeg å erindre og tenke tilbake på hvordan hun var, hva hun likte og hva som var viktig for henne. Jeg husker ihvertfall godt at hun på 60-70 tallet var opptatt av Dagny Tande Lid som var født i 1903. Hun var en kjent maler, illustratør og lyriker, prestedatter og gift med en botanikker, Johannes Lid. Hun utga flere diktsamlinger og små fortellinger som befinner seg i vår bokhylle fordi jeg altså har arvet disse bøkene etter mor.
Når mor ledet eldresamvær og hyggetreff leste hun ofte opp fra disse bøkene. Diktsamlingene er også illustrert med Dagnys egne tegninger av planter. Sammen med mannen sin illustrerte hun Norsk Flora og Fjellflora bøker. Hennes tegninger av høyfjellsplanter er også brukt som dekor på kaffeserviset, Fjellflora fra Porsgrunn i 1975.
Det er ikke så ofte vi bruker dette serviset, men når det skjer, tenker jeg alltid på mor og Dagny. Dagny Tande Lid tegnet også flere frimerker for postdirektoratet. Takket være min far som samlet på frimerker, kan jeg også ta med to av frimerkene hun tegnet som ble utgitt i 1980, rogn og nype, som vi ser her blandt det årets nye frimerker.
Fra min egen ungdomstid husker jeg også at vi ofte sendte hilsener på blomsterkortene hun hadde tegnet. Her kommer noen eksemplarer av disse:
Jeg tenker jeg vil avslutte lørdagens blogginnlegg med et av diktene hun har skrevet også. Det heter:
Stener som ruller.
Ingen kan ta tilbake
ord som ble sagt for hardt.
Farlige stener ruller
nedover fjellet i fart.
Stener som ruller, river
flenger i grus og jord.
Sårene blør i hjerter
rammet av harde ord.
Kast ikke skarpe stener
følsomme hjerter får men.
Etterpå ligger blomster
knust under grus og sten.
Veldig fine tegninger og diktet liker jeg godt. Mye sannhet i det.
SvarSlettPia