Så pynter vi vårt hus...

Etter å ha vært på Langegården og kjøpt et nøye utplukket juletre i dag, gikk ferden på loftet for å ta ned alle julekassene. Stas å finne frem igjen tingene vi har samlet og arvet fra familien, og som har så mange gode minner knyttet til seg. De koselige juledukene f.eks. fra 50-60 tallet, der den ene er brodert av svigermor, og den andre av min manns tante, er vi veldig glad i, og de trenger nok bare en liten runde med strykejernet for å bli klare til julefest.

Den blå duken er også tidstypisk fra 60-tallet. Morsomt at vi hadde den i rødt i mitt barndomshjem og min svigerfamilie  hadde akkurat samme duk med blått motiv. Sikkert flere som kjenner den igjen.

Noen få glass julekuler og fugler på klype med en hale av spunnet glass, er det jeg har igjen av riktig gammel pynt til juletreet. Aller finest syns jeg som liten det var med de halve kulene som var fylt med flotte farger. Vi hadde heller ikke stjerne i toppen av treet, men et spyd. Det var jeg ikke så fornøyd med, syns nok det burde være en stjerne som i sangen:" og høyt i toppen den blanke stjerne."

Det som gjør meg mest andektig når jeg åpner julekassene er allikevel den gamle julekrybben fra min barndom. Ikke så stor og flott, men min mor ønsket seg lenge en slik krybbe. Hun kjøpte noen gipsfigurer som hun malte selv, og fikk en av brødrene mine til å lage en stall som passet til.

Jeg vet ikke om mine barn har like godt forhold til den krybben. Adventskalenderpakkene deres som inneholdt de samme krybbefigurene år etter år, var kanskje ikke den mest spennende pakkekalenderen å ha, men ettersom de er 4 barn var det nå bare seks av pakkene deres som inneholdt krybbefigurer, resten var gaver og sjokolader i helgene. 

Når jeg ser på stallen, tenker jeg også på den store opplevelsen jeg hadde som 12 åring, da mor og far tok meg med på Israelstur, da far var reiseleder for en gruppe fra Storetveit menighet. Vi besøkte bl.a fødselskirken i Betlehem. Oppe i koret i den gresk katolske kirkesalen fant vi trappen som gikk ned til fødselsgrotten. At Jesus ble født i en slik grotte brukt som stall er vel kanskje trolig, fordi de brukte lignende huler til stall og fjøs i Betlehemstraktene, men fødselsgrotten i Betlehem minner lite om en stall nå. Fjellet er kledd med marmor, og det henger tepper, bilder og lamper tett i tett. Vi prøvde å se vekk fra pynten og heller holde fast på saken at her var det Jesus ble født. Selv om det er kjekt med pynt og stas også her hjemme i stuen vår i julen, er julebudskapet om Jesu fødsel det jeg gjerne vil feire disse dagene sammen med de jeg er glad i. Derfor avslutter jeg med de tre siste versene av et av  fars mange dikt, og mors tegning av en engel som en gang for lenge siden sto på trykk i avisen Dagen ved juletider. En Gledelig jul ønskes dere alle!

Englenes kor i skyen,

jubler i lovsangskvad.

Skynd deg til Davidsbyen,

og Gud skal gjøre deg glad.

Ser du en stjerne skinne

over en fattig stall,

skal du gå inn å finne

den helligste tempel hall.

Undrende skal du bøye

hjertet i bønn og tro.

Han som er i det høye

i dypet hos deg vil bo.