Husk at hesten trenger hvile.

I dag da jeg kom hjem fra jobb, falt øynene mine på den gamle trehesten som står på en hylle. Den mottok min far som en avskjedsgave fra en av foreningene på Askøy der han hadde arbeidet som hjelpeprest i 17år.
Det var travle år, der det var to prester som betjente tre kirker og femten skolekretser. Bil fikk vi først siste året på Askøy, så det ble mye vandring og også de to drosjene ble ofte brukt til presteskyss. Far var travelt opptatt både morgen og kveld og hadde vel ikke akkurat noe regulert arbeidstid. En gang han sukket litt over dette fikk han følgende svar fra den aldrende presten:" Du får ta dine vakter, har du tatt selen på deg, får du også dra lasset frem." Da passet det jo forsåvidt godt med en trofast arbeidshest i avskjedsgave fra Askøy. Hjemme hos oss ble den siden alltid omtalt med setningen: Men husk at hesten også trenger hvile! Oppe i Fjellveien i Bergen, i nærheten av Skansen, er det en vannpost der det står en plate med akkurat den inskripsjonen. Nå er det vel ikke akkurat så mange hester som sliter seg oppover den veien lenger, men det er et artig minne fra gamle tider, og greit med en liten pause der på vei oppover til Fløyen.

Vi nærmer oss ihvertfall sommer, ferietid og hvile.I min barndom besto ferien i å reise på landet for de som hadde et landsted, men etterat vi fikk bil på 60-tallet ble det campingtur rundt i Norges land. Med et oransje og blått hustelt, luftmadrasser, soveposer og primus ble det mange gode sommerminner, selv om regnet ofte øste ned på teltduken, og bilkjøringen på de smale, svingete vestlandsveiene resulterte i stadige stopp for bilsyke barn i baksete.Jeg laget dagbøker fra disse ferieturene, limte inn kvitteringer, servietter og prospektkort og noterte dagens opplevelser. Morsomt å se de gamle bildene og mimre, klesstilen og bilparken forteller meg at det er fryktelig lenge siden.

Øverste bilde er fra Tromsø, deretter utsikt ned til Vik i Sogn og til sist fra Frognerseteren i Oslo.