Mat på barnefat.

Denne helgen har vi feiret at yngstemann i huset har fylt 18 år, og dermed er oppdraget vårt utført og alle våre 4 barn er myndige og uavhengi av sine foreldre, ihvertfall i teorien. De travle årene med fire små barn i huset gikk så fort, ihvertfall nå når vi tenker tilbake. Barnetallerkner og krus har stått bakerst i kjøkkenskapet lenge, men for en samler som meg er de fortsatt attraktive, for jeg liker jo det meste som kommer fra Stavangerflint og Figgjo fajanse. Våre barn spiste sin mat på 90- tallet på fat dekorert med figurer fra Torbjørn Egners univers,

Karius og Baktus

Hakkebakkeskogen

Kardemomme by

Alle disse settene kommer fra Figgjo og produseres visst fortsatt. Ihvertfall er de mye i bruk rundt omkring i barnehagene jeg jobber i. Et fint bilde på tallerkenen kan være utgangspunkt for hyggelige samtaler om de kjente fortellingene rundt bordet. På den annen side kan man jo bli ganske trøtt av å se på at det samme bildet kommer frem dag etter dag etterhvert som man spiser seg igjennom den store mengden mat man har fått tildelt av de voksne. I min barndom var det jo slik at alt det som kom på tallerkenen skulle spises. All mat er god mat, og tenk på de sultne barna i Biafra var noen gjenganger- fraser vi fikk servert i tillegg til maten. Dette fatet fra Figgjo av Rødhette og ulven, kjenner jeg igjen fra min barndom på 60 tallet.

Noas Ark(Figgjo) er også et kjent motiv på barneserviser.

På 60 tallet spiste vi mye boksemat, vi hadde ennå ikke fått fryseboks, så hermetikk var lett å ty til når en skulle ha en hurtig middag. Joikakaker, lapskaus, kjøttboller havnet gjerne på tallerkenen, mens søndagsmiddagen besto av en eller annen steik, lammefrikasse eller koteletter. Seiebiff, fiskeboller eller røkt torsk i hvit saus var også noen klassikere. Til dessert var det puddinger, sviskegrøt eller hermetisk frukt fra en boks.

De neste barnetallerknene jeg har i min samling er fra Stavanger flint, og er tegnet av Inger Waage som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Dette er en skål fra serviset som heter Kennel:

Fra denne skålen har det nok blitt spist mange porsjoner med puffet ris, melk og syltetøy som var en populær kvelds både for meg og mine barn, men neppe en veldig sund kost akkurat. Det burde nok vært havregrøt i stedet, det innser jeg i dag.

Fatet under er fra et servise som har fått navnet : Bondegården. Det ble laget i mange forskjellige varianter som alle er attraktive samlerobjekter.

Stavanger flint laget også souvenirfat fra forskjellige byer og steder i landet. Min far vokste opp i Sandviken på 1920 tallet, i nærheten av Gamle Bergen som er avbildet her.

På den tiden var det nok mye fisk på tallerkenen. Fisk var hverdagsmat og kjøtt var søndagsmat. Spekesild, blodpudding, lever og lungemos var retter som aldri ble servert i min barndom, men når jeg var på besøk hos min bestevenninne sto det gjerne på menyen. Når jeg spurte hjemme hvorfor vi aldri hadde det, svarte min mor at det hadde de begge fått nok av som barn så det ble vi spart for hjemme hos oss, heldigvis får jeg kanskje si ?

 Med denne lille nostalgiske oppsummeringen av barneservise og matretter fra barndommen, avslutter jeg med to andre eldre fat fra de to Rogaland fabrikkene som også har noe med matvarer å gjøre.