Julekos og juleselskap.

I dag har jeg vært i hyggelig juleselskap på Osterøy i en koselig pyntet julestue. Måtte nesten ta noen bilder av den fine gamle julepynten jeg fikk øye på. Har man blogg,så må man jo være litt på" jobb" når det dukker opp fine motiv, som f.eks et gammelt trøorgel, ved siden av et juletre pyntet med "bestemors" glasskuler og bjeller, og ikke minst den doble, lysende gamle stjernen i toppen av treet.

Og oppå orgelet sto et stearinlys nissepar fra 50-tallet, og skuet utover julegjestene som mesket seg med de herligste juleretter. Romjulsdagene er fredelige og fine, stresset har lagt seg og man kan slappe av å ha festlige sammenkomster med venner og slektninger, slik jeg også husker det fra min barndom.Da var det moro å treffe søskenbarna, og de voksne ble gjerne med på et spill eller to eller morsomme selskapsleker der alle kunne delta. Når vi var hos onkel og tante på Kleppe på Askøy, husker jeg fortsatt hvor stas det var at de hadde bilde av alle gjestene, klippet ut med julemotiv rundt, og plassert under glassplaten på det runde salongbordet. Hvert år lå bilde der, og vi følte oss så velkommen.

Jeg blir ikke så veldig sentimental når jeg tenker på barndommens jul, bare veldig glad for de gode minnene. Som f.eks når jeg putter peppermyntekuler og marsipan i de gamle røde glasstingene fra mors barndomshjem i Grønnesmuget eller drikker rød brus fra Rømer glassene som vi drakk av på julebesøk hos onklene i Marken.

Så skal vi jo skape våre egne tradisjoner og blande litt fra mitt barndomshjem med min manns families,og det går jo fint i og med at de fleste i hans familie er samlet her i Bergen etterhvert. I jule besøk der ser vi jo igjen svigermors fine julebroderte duker, storebrors flettede julehjerte, og her fins også en skikkelig gammel nøtteknekker, ikke den med nissehode som jeg beskrev i et tidligere innlegg, men en hund som "spiser" nøtter, og så kan vi leke filipine når vi knekker nøttene som i gamle dager.

Når vi selv holder julebesøk er det kjekt å dekke på med det tradisjonsrike Nisseservise fra Porsgrunn. Disse spreke nissene på servise er faktisk tegnet for over 100 år siden av Siri Rachlew som bare var 14 år den gangen i 1889. Hun var datter av Porsgrunn porselens fabrikk grunnlegger, Johan Heremiassen, og han valgte å bruke datterens morsomme nissetegninger som dekor på gjenstandene. Flere og flere utgaver og deler har blitt laget, og det kommer stadig nye til. Ikke akkurat nødvendig å ha alt, men til kaffe og kakene er det kos med de sjarmerende nissene, syns jeg.

Hvis jeg er riktig heldig får jeg også selskapet med på noen runder med juletregang og avsynging av  julesangene med litt enkelt pianospill fra de gamle julenotene fra forrige generasjon. Da er det jul i heimen.

Så pynter vi vårt hus...

Etter å ha vært på Langegården og kjøpt et nøye utplukket juletre i dag, gikk ferden på loftet for å ta ned alle julekassene. Stas å finne frem igjen tingene vi har samlet og arvet fra familien, og som har så mange gode minner knyttet til seg. De koselige juledukene f.eks. fra 50-60 tallet, der den ene er brodert av svigermor, og den andre av min manns tante, er vi veldig glad i, og de trenger nok bare en liten runde med strykejernet for å bli klare til julefest.

Den blå duken er også tidstypisk fra 60-tallet. Morsomt at vi hadde den i rødt i mitt barndomshjem og min svigerfamilie  hadde akkurat samme duk med blått motiv. Sikkert flere som kjenner den igjen.

Noen få glass julekuler og fugler på klype med en hale av spunnet glass, er det jeg har igjen av riktig gammel pynt til juletreet. Aller finest syns jeg som liten det var med de halve kulene som var fylt med flotte farger. Vi hadde heller ikke stjerne i toppen av treet, men et spyd. Det var jeg ikke så fornøyd med, syns nok det burde være en stjerne som i sangen:" og høyt i toppen den blanke stjerne."

Det som gjør meg mest andektig når jeg åpner julekassene er allikevel den gamle julekrybben fra min barndom. Ikke så stor og flott, men min mor ønsket seg lenge en slik krybbe. Hun kjøpte noen gipsfigurer som hun malte selv, og fikk en av brødrene mine til å lage en stall som passet til.

Jeg vet ikke om mine barn har like godt forhold til den krybben. Adventskalenderpakkene deres som inneholdt de samme krybbefigurene år etter år, var kanskje ikke den mest spennende pakkekalenderen å ha, men ettersom de er 4 barn var det nå bare seks av pakkene deres som inneholdt krybbefigurer, resten var gaver og sjokolader i helgene. 

Når jeg ser på stallen, tenker jeg også på den store opplevelsen jeg hadde som 12 åring, da mor og far tok meg med på Israelstur, da far var reiseleder for en gruppe fra Storetveit menighet. Vi besøkte bl.a fødselskirken i Betlehem. Oppe i koret i den gresk katolske kirkesalen fant vi trappen som gikk ned til fødselsgrotten. At Jesus ble født i en slik grotte brukt som stall er vel kanskje trolig, fordi de brukte lignende huler til stall og fjøs i Betlehemstraktene, men fødselsgrotten i Betlehem minner lite om en stall nå. Fjellet er kledd med marmor, og det henger tepper, bilder og lamper tett i tett. Vi prøvde å se vekk fra pynten og heller holde fast på saken at her var det Jesus ble født. Selv om det er kjekt med pynt og stas også her hjemme i stuen vår i julen, er julebudskapet om Jesu fødsel det jeg gjerne vil feire disse dagene sammen med de jeg er glad i. Derfor avslutter jeg med de tre siste versene av et av  fars mange dikt, og mors tegning av en engel som en gang for lenge siden sto på trykk i avisen Dagen ved juletider. En Gledelig jul ønskes dere alle!

Englenes kor i skyen,

jubler i lovsangskvad.

Skynd deg til Davidsbyen,

og Gud skal gjøre deg glad.

Ser du en stjerne skinne

over en fattig stall,

skal du gå inn å finne

den helligste tempel hall.

Undrende skal du bøye

hjertet i bønn og tro.

Han som er i det høye

i dypet hos deg vil bo.

Julekort og julebakst før og nå.

Vi har ikke kommet i gang med julekortskrivingen i år.Derimot har vi stor glede av de hyggelige julehilsningene som dumper ned i postkassen fra fjern og nær om dagene. Allikevel blir det litt færre år for år, da folk gjør det litt mer lettvindt og sender gode juleønsker på facebook, sms og mail til hverandre nå til dags.Jeg har stor glede av de gamle julekortene mine og plukker de alltid frem og henger opp noen til pynt på kjøkkenet. Motivene på de gamle julekortene er varierte med nisser, engler, vinterlandskap, barn og dyr, og på de riktig gamle julekortene er det sjelden bilde av stallen, krybben og julens kristne budskap.Det aller første julekortet ble trykt i England i 1843, og først i 1883 ble det laget to postkort som regnes som de første norske julekortene. Julekortene var da svært dyre og ikke alle hadde råd til å kjøpe disse. Gamle julekort er iallefall alltid populære på samlermesser, men min julekortsamling er hyggelige hilsener fra familie og venner. Her følger de eldste kortene jeg har. Ser at blitsen ødelegger bildet litt, men sånn får det bare være denne gangen.

Julekortet er sendt til min oldemor og oldefar Hasle fra et vennepar og teksten er kort og grei: Motta herved ønsket om en glædelig jul 1920 og et velsignet nyttår 1921! Kanskje julekortet er importert fra England siden 25 tallet er innrammet? Gutten har iallefall vært i skogen og hentet et selvplukket juletre som han suser hjemover med på kjelken, bivånet av et rådyr som følger med på det som skjer.

Dette kortet er sendt fra USA til min mor i 1927. Her har de også fått en straffeporto å betale som lød på 12 øre. Min mor var 12 år på dette tidspunktet, og teksten består av følgende lille hilsen: Kjære Karen! Tante Rede sender hilsener gjennom julenissen herover. Haaber han snakker norsk. Hilsen Tante Rede.

Her er det de små nissungene som rører i grøten og hindrer den i å bli svidd. Kortet er sendt fra sørlandet til familien Mjelde i Grønnesmuget, og årstallet er 1935.

Her er ihvertfall hyrder og engler på plass som motiv. Dette kortet er sendt til mormor i 1958 fra hennes sønn Trygve som da hadde bosatt seg på østlandet med kone og stedatter, og ikke kunne feire jul hjemme i Grønnesmuget. Og få julekort og postkort var nok stor stas i tidligere tider også, og familien i Marken hadde et eget postkortalbum der kortene ble trygt forvart, og dette har en av brødrene mine arvet og kan gi det videre til neste generasjon, noe som er koselig å tenke på. Man kan jo faktisk lese litt familiehistorie bak på slike kort.

Ellers har helgen blitt brukt til litt baking. Tror ikke det blir syv sorter slik som det skulle være i gamle dager, men har ihvertfall kommet opp i et antall på 4 nå.

Da jeg bakte kakemenn i dag tenkte jeg plutselig på at det er akkurat 70 år siden mor og far giftet seg. De feiret bryllup under krigen, 16. desember 1944, og da var det ikke så lett å få tak i mel og andre matvarer til å bake og stelle i stand bryllupsfest. I fars lille minnebok, leser jeg om at farfar hadde skaffet til veie kjøtt, fløte og smør fra Sogn ettersom han jobbet som postfullmektig på båtrutene i Sogn og Fjordane under krigen. Far selv hadde fått tak i fin fersk fisk fra noen venner på Hanøytangen, og derfor ble det både fiskeboller og stek under bryllupsmiddagen. Han hadde også skrevet til Skapal gård på Ringsaker og spurt om å få kjøpe litt mel. Han hadde bodd og jobbet  der i 1943 innregistrert som en slags gårdsgutt, mens han egentlig arbeidet i Ungdomsforbundet der, ettersom han da var ferdig med teologistudiene i Oslo. Ihvertfall fikk han tilsendt en pakke som inneholdt 2 kg. mel og dermed ble det både bløtekake og flere typer småkaker til bryllupsfesten. Gjestene hadde nok strevet fælt med å få tak i gaver til brudeparet også. Det var jo nesten ingen ting å få kjøpt av varige saker. Men de fikk noen panner og kasseroller, et elektrisk strykejern, noen lampetter,en smijerns stålampe, en akvarell og en bokgave, og det ble en vellykket fest som varte til det lysnet av dag, fordi ingen kunne våge seg ut på gatene ved nattestider denne krigsvinteren.

Her er kopi av rasjoneringskortet på mel og brød fra 1940. Det daglige brød var bakt av grovmel og sagmugg. Det hadde en sterk gassdannende effekt, og hvetemel og hvetebrød var forbeholdt de som var syke. Kaffeerstatningene besto av svartbrent, malt korn, og "Karoma" og Rica" var noen av navnene på denne krigskaffen. Her er et par av pengesedlene fra denne tiden som far tok vare på og jeg har fått overta.

Syns nesten jeg må ta med et bilde av det flotte brudeparet som tydeligvis fikk en fin bryllupsdag på tross av krig og okkupasjon av landet.

Slekt skal følge slekters gang. Det tenkte jeg på i dag mens jeg bakte med gamle kakeformer og fylte opp den gamle boksen med småkaker atter en gang for å lage jul i heimen i 2014.

Mens vi venter...

Når det første lyset i adventsstaken var tent, begynte juleforberedelsene så smått i min barndom. Kan ikke erindre at det var kakemenn og julebrus til salgs i butikkene i oktober/november den gangen. Det eneste var at i løpet av høsten hadde vi jenter ihvertfall,gjerne gått på arbeidsstuen eller barneforeningen og strevet med å lage små gaver som vi skulle pakke inn til julegaver. Det kunne være små broderte bokmerker, dekorerte fyrstikkesker med filt og skjell oppå, eller lysmansjetter der vi tredde filtbiter og kuler annen hver gang inn på en tynn strikk. På Santalmisjonens julemesse fikk vi selge noen av tingene vi hadde laget også, og pengene skulle gå til hedningebarna på misjonsmarken som vi lærte om på møtene og syns veldig synd på. Det var allikevel et stort høydepunkt med julemessen der vi fikk stå bak bordene å selge på ordentlig, ikke bare leke butikk, og på slutten var det alltid julebasar der vi kunne vinne en stor fruktkurv eller en dukke med klær på et eget stativ til. Noe som selvfølgelig aldri skjedde, men det var spennende med åresalget uansett.

 På skolen var det også juleforberedelser. Det jeg husker best var at vi øvde inn et julespill som foreldrene fikk se på avslutningen. Det knyttet seg en spenning til hvilken rolle man fikk tildelt. For jentene var det gjevest å være Maria eller en engel, deretter en av de tre kongene, og nederst på rangstien var det å bli utnevnt til gjeter for det var liksom et oppsamlingsheat for de som ikke hadde fått noen av de andre rollene. På skolen lagde vi julekurver og lenker av glanspapir, og kanskje noen av tingene vi hadde laget på sløyden eller håndarbeiden kunne brukes til julegaver, som f.eks det obligatoriske skjærebrettet som nå begynner å bli meget tynnslitt og velbrukt etter mange tiårs bruk.

Eller hva med denne hjemmesydde skoposen som kunne bli en fin gaveide til en far med samme navn som en selv.

Innimellom alt strevet med å lage julegaver kunne vi jo også kose oss med noen julehefter i ventetiden, mens mødrene hadde storrengjøring av huset, lagde leverpostei, lammelår og sylte m.m.

Her er typiske julehefter fra 70- tallet, og under følger Donald Duck med en utgave fra lille julaften 1959. Da var jeg altså kun 1 mnd. gammel, men mine stolte storebrødre leste nok dette bladet.

De voksne kunne også unne seg en liten fristund med et julehefte på¨kvelden, mens de lyttet til radioens juletoner, og kanskje knekket seg noen nøtter fra nøtteskålen. 

Her har vi våre tre arvede nøtteknekkere i bruk fremdeles, men den fineste som jeg husker fra julebesøk i Grønnesmuget var den som var formet som et nissehode, og der du putter nøtten inn i munnen på nissen og klemmer til. Den har jeg sett på antikk og samlermesser til salgs så før eller siden, har jeg vel skaffet meg den hjem også.

 Adventskalenderne i vår barndom med små plastdyr i lukene har jeg skrevet om i tidligere innlegg. Her vil jeg avslutte med å presentere den tradisjonsrike adventskalenderen fra min manns barndom. 24 fyrstikker i en potet, med knapper til øyne og piperenserhale, så fjerner man en stikke for hver dag, fra dette dyret som visst nok skal være en gris.

Veldig sjarmerende der den står og pryder kjøkkenbordet vårt i dag, sammen med en annen fin gammel julegris fra tidligere tider.

Leketøysmuseumet.

I helgen har vi kost oss på tur til Stavanger. Her fikk vi med oss julekonsert med Sissel, julemarked i gamlebyen, familiebesøk og en tur på Norsk barnemuseum. På museumet er der en fast leketøysutstilling og flere utstillinger om barndom, bl.annet fra 60-tallet, så dette var midt i blinken for meg. Knipset noen bilder derfra som sikkert bringer frem nostalgiske følelser også hos dere som leser dette. Bildene får tale for seg selv, for nå er det sent på kveld og jeg får heller dele noen minner fra barndommens jul i de neste blogg innleggene fremover.

Dette minte meg om juleutstillinger i butikkvinduer før jul,ser for meg masse glede og forventning i små barneansikter som trykker nesen helt inn til vinduet for å se alle detaljene.

På jobb i en barnehage dagen før jeg dro, holder de på med et tema om gamle dager, og der fant jeg disse to telefonapperatene som vi brukte i min barndom før tastetelefoner og mobiltelefoner kom i bruk. Ungene syns det er artig med de gammeldagse dreieskivene, og på 60-tallet hadde vi altså en telefon barnebok. Det var først på slutten av 60-tallet de fleste norske hjem hadde telefon. Vi barn laget også egne telefoner av to blikkbokser, koblet dem opp med tau og snakket gjennom boksene til hverandre.

Husker godt alle barns ønskebok serien. Der var det ideer til mange aktiviteter, oppgaver og gøye ting vi kunne lage, mens vi ventet i dagene fremover mot jul, og i morgen er det altså 1.desember!

Krumkaker

Det nærmer seg adventstid og juleforberedelser. I dag har jeg bakt første runde med krumkaker, egentlig ingen tro på at de skal vare til jul, men bakt som en liten gave til min kjære svigermor som fyller 92 år i uken som kommer. I mange år var det hun som sto for bakverket, men nå når hun bor på sykehjem er den tiden forbi, og fordi hun alltid ga uttrykk for at hun satte pris på krumkaker med krem, rørte jordbær eller multer til, er det blitt en fast tradisjon at vi kjører ut med det og lager en liten fest på rommet hennes sammen med resten av familien.

 Det er mange tradisjoner og minner som dukker opp i denne førjulstiden, og vi har lyst å ta vare på alle fra vårt eget barndomshjem, samtidig som vi har skapt noen nye i vår egen kjernefamilie.

Første post på programmet i dag, var å grave frem en oppskriftsbok, og da kom jeg over svigermors gamle velbrukte bok som en gang var moderne.

Dernest var det å finne ingrediensene, som består av sukker, smør, mel og eggehviter. Da kastet jeg et  raskt blikk opp på det gamle spiserisettet fra mormor i Grønnesmuget, men her er alle krukkene bare til pynt nå for tiden, så det var å finne fram mel- og sukkerposene i skapet i stedet.

Det gamle krumkakejernet fra mitt barndomshjem henger også bare til pynt på veggen i dag, men det brukte jeg faktisk noen år før vi fikk et elektrisk. Husker det måtte snues ganske fort, og det var ikke sjelden krumkakene ble lett brente,

Dessuten ble det ofte litt søl på komfyren av røre som tøt utforbi. Fint mønster var det i allefall, og alle de brente kakene ble jo gode smaksprøver for barn som fulgte med på stekingen.

Så var det å gjøre klart til rulling av kakene på svigermors gamle brødfjøl, og finne frem kopper vi kunne putte noen kaker i så det blir "skåler" som vi kan fylle med multekrem f.eks.

Kom nesten i julestemning av lukten og alle minnene om barndomsjuler som strømmer på.

 Sammen med litt julemusikk ble arbeidet avsluttet, og noen av kakene fikk plass i svigermors gamle kakeboks. Morsomt å se at opp på den er det klistret en etikett som forteller at disse kakene skal spises først. I vår familie har jeg heller vurdert mange ganger å lime på en etikett, der det står: Ligg unna!" Ihvertfall tidligere år levde jeg i den tro at vi hadde rikelig med kaker igjen i juleboksene, men da jeg skulle se etter var det kanskje bare to små kaker og noen smuler igjen, når favorittkakene egentlig skulle severes. Noen små eller store tyver hadde vært på ferde, men det er jo litt av sjarmen også, og absolutt bedre at de blir spist enn at vi bærer de ut og inn hele julen.

Da er ihvertfall bursdagsgaven klar i boksen. Kanskje jeg skal klistre på en til og fra lapp på toppen fra svigermors eget nostalgiske etikett hefte. Ha en god søndag folkens!