Den gamle kirken og skolen.

I går da jeg tok på meg hardangerbunaden for å feire nasjonaldagen, tenkte jeg på slektshistorien fra Hardanger. Jeg er glad i bunaden min og" presser" meg stadig inn i den også fordi det er kjekt å iføre seg et antrekk som viser hvor mine families røtter kommer fra. Farfar ble født på gården Haugarvoll i Hålandsdalen.

Hans far, altså min oldefar Brigt, var fra Kvam og oldemor Brita var fra Strandebarm. I likhet med min oldefar fra Åsane var Brigt klokker og lærer. Disse to oldefedrene mine kjente hverandre fra lærerskolen før barna deres siden fant hverandre og giftet seg.

 I 2008 dro de tre brødrene mine og jeg på  biltur tilbake til gamle trakter sammen med en fetter, for å se hvor oldefar og familien hans hadde levd. Oldefar Brigt  hadde sin første lærerpost i Strandebarm, der møtte han også Brita som ble hans kone. Sammen slo de seg ned i Hålandsdalen. Her var det fjell, skog og vann og en storslagen natur. Skolestuen ble bygd i 1875, på Holdhus, og oldefar underviste her fra 1875-1912. Det var morsomt å se at denne skolestuen er blitt et museum og står slik den stod dengang og at oldebarna hans nå kunne sette seg ved pultene.

Skolen besto av et skolerom, et lærerkammer,gang og utedo, og ble brukt fram til 1956-57.

Samtidig som han var lærer i bygden, var han klokker i Hålandsdalen gamle kirke. Da han fylte 80 år sto det skrevet om ham i Midhordlands avis "Han var en meget dyktig lærer og hans vakre sangstemme og stilfulle opptreden i den gamle Hålandsdalen kirke var mønsterverdig. Han ble på grunn av disse egenskapene også benyttet som kjøgemester, og de ættestolte hålandsdølingene ble glad i sin skolemester som var med dem i høytid og helg, sorg og glede."

 Også i hans liv var det mye sorg å bære, da han og oldemor fikk 5 barn, men bare to av de vokste opp. I den lille erindringsboken han noterte i og gav til sin kone, står det bl.annet : 

Vor høitelskede Karina Johanne gikk foran oss til Hvilen og Freden 1.nov. 1883, og begravedes ved Haalandsdalens kirke 9 de, jordfestet den18.de.

"Min hjertens lille Ina kjær, Gud signe dig for hvergang du i livet her har gledet mig,

for hver gang du gikk ud og inn. Ditt blikk, din sang, ditt stille trinn, mig aldri gaar av Minde."

På gravplassen bak kirken ligger de tre barna begravet. Gravsteinen har tre knekte roser til minne om de tre barna de mistet.

Disse to oldefedrene mine som begge var lærere og klokkere tenker jeg av og til på i dag når jeg står og leser teksten i Storetveit kirke. Noen ganger får jeg lese noe som likner akkurat den gamle klokkerbønnen til åpning av gudstjenesten også, og noen gamle bibel og salmebøker som jeg har arvet har vi også liggende i stuen vår, og minner meg om de som har gått foran og levd sitt liv i tro og tjeneste.