Da klokka klang...

Det nærmer seg skolestart, og forrige lørdag gikk jeg en tur innom skolemuseet i Lille Øvregate da jeg var i sentrum. Etterpå fant jeg frem noen gamle skolebøker fra barneskolen vi har liggende, og kikket litt i dem. Kanskje andre også husker Torbjørn Egners lesebøker i småskolen om Ola Ola, eller Lars Sørås Skolesangbok? Skolelivet mitt begynte på Christi Krybbe skole, som er den eldste barneskolen i landet, og som vi feiret i et jubileum i 1970 med kronprins Harald på besøk.

Bildet av den gamle fanen tok jeg på Skolemuseet slik noen av bildene under er også.( Så ikke noe skilt om at det ikke var lov å ta bilde av gjenstandene, så håper det er ok å gjengi de her.) På museet kan en bli med på den norske skolens historie fram til vår egen tid, og der kan man virkelig mimre om egne skoledager.

Jeg husker faktisk ikke så mye fra første skoledag, men derimot besøket hos skolelegen i forkant. Da jeg skulle begynne på skolen var jeg liten og tynn, og det ble gjort et stort nummer av at jeg bare veide 18 kg. Jeg fylte 7 år sent på året og måtte derfor testes av skolelegen for å se om jeg var skolemoden. Jeg husker denne avgjørende undersøkelsen og noen av spørsmålene jeg ble testet i. For eksempel: hvis det var onsdag i dag, hvilken dag var det i går? Eller hvilken dag blir det da i morgen? Som yngstemann med tre storebrødre som nå gikk på Nygård ung.skole, Katten og U.Phil  hadde jeg plukket opp litt kunnskap, og takket være Donald og co.kunne jeg både lese og skrive som 5 åring.Jeg opplevde at skolelegen var litt overrasket over dette, og etter litt frem og tilbake ble det avgjort at jeg skulle få begynne på skolen. Men selv om de teoretiske kunnskapene var i orden, ga han sterkt uttrykk for at han var bekymret fordi jeg ikke engang kunne nå opp til knaggrekken i gangen som han sa. Jeg fikk streng beskjed om å spise noen enorme kalktabeletter og drikke 1/2 liter melk hver dag, som ble nøye målt opp i et litermål og plassert i kjøleskapet. Det hadde nok vært en fryktelig nedtur og ganske flaut å få beskjed om at jeg ikke var skolemoden, for jeg så virkelig frem til skolestarten. Men da kunne ihvertfall skoleranselen kjøpes inn. Den var skotskrutet med pappplate i ryggen og en hvit plastkant rundt kanten og 2 stor gullfargede knappespenner midt foran.

                                           Turer til pinaren hørte også med til skolehverdagen.

Frøken var ung og pen, og vi jenter sloss om å få leie henne i friminuttet når hun hadde inspeksjon. Hun skrev et oppdragende og formanende minne i minneboken min også.