I bruktbutikken

Når høsten snart kommer er det loppemarkedenes tid igjen, men i mellomtiden har jeg besøkt en utrolig sjarmerende bruktbutikk på Unneland, utenfor Bergen som en venninne gjorde meg oppmerksom på. Bildet er tatt derfra på "Ottogården." Masse fint å se på som ga meg nostalgiske følelser i fleng.

 Når jeg er er i slike brukt og antikvitetsbutikker, er det en ting jeg aldri får meg til å kjøpe, men som jeg gjerne stopper opp ved. Det er utstilte gamle fotografier fra en svunnen tid. Gjerne portretter av gravalvorlige menn eller kvinner i sin fineste stas innrammet i gamle antikke rammer.De har pyntet seg i sine søndagsklær for det var nok ikke noen dagligdags affære å gå til fotografen den gangen. Hvem var disse menneskene og hvordan havnet bildene av dem her til salgs i bruktbutikken?

Da mine ugifte og barnløse onkler i Grønnesmauet ble eldre, snakket de av og til litt om hva vi skulle gjøre med tingene deres etter de var gått bort. Vi kunne beholde og kaste ting slik vi syns var best, men en ting måtte jeg love. Ikke kaste noen fotografier. En av de fortalte en dag om en episode som hadde rystet ham sterkt. Han var på tur oppe i Øvregaten der det ligger flere slike bruktbutikker, og i et av vinduene hadde han sett bilde av sin egen tante Marie utstilt. Han hadde sporenstreks gått inn og kjøpt bilde for dette ville hun nok overhode ikke ha likt som han sa. Dermed er jeg nå i besittelse av flere gamle album og fotografier av noen forfedre jeg kjenner, men og en haug med ukjente staselige mennesker som jeg ikke vet noe som helst om. Det hadde hjulpet om noen hadde skrevet under bildene hvem de forestilte den gangen man fortsatt visste hvem de var. Men det er jo interessant å se på klesstil og gruble litt over hvordan livet deres ble. Kaste de eller levere de til antikvitetsbutikker er ihvertfall uaktuelt for meg nå da.

Og når det gjelder handelen på Ottogården som jeg skrev om innledningsvis, så endte jeg selvfølgelig opp uten fotografi,men med en gul solskinnskopp.Er svak for slike kaffekopper fra Figgjo, selv om jeg ikke drikker kaffe selv.