Det er ikke sikkert du vet hva iddiser er, men om du ser på bildet her så har du altså svaret. Iddis er et Stavanger utrykk, og er den etiketten som var limt oppå sardinboksene i "gamle dager". Stavanger området hadde mange hermetikkfabrikker med sjømatindustri. Etikettene var fargerike og mangfoldige, og ble et samleobjekt for mange barn. I hytten i Rogaland der min manns familie ferierte om sommeren ligger fortsatt deler av denne samlingen. Her er ihvertfall ti forskjellige etiketter. Boksene inneholdt sild, brisling,sardiner,makrell,reker eller kippers. Det er jo nesten små kunstverk med flotte farger og nasjonalromantiske motiv på disse etikettene.
Motivene kunne også være av kjente personer og kongelige slik som på denne boksen som fortsatt er full av sardiner i olje, og som vi har tatt vare på noen år i skapet.
I 2011 var vi på tur til Gniewino i Polen i forbindelse med en fotballtreningsleir. Der har" King Oscar" et helt nytt anlegg hvor vi fikk omvisning og prøvesmaking. Her satt det folk og pakket sardiner for hånd og la de forsiktig på rad og rekke i boksene. Hovedfabrikken er nå her i Polen, men King Oscar har også et lite anlegg i Svolvær, og fangsten kommer fra mange havområder.
Her er bildet fra prøvesmakingen vi ble utsatt for, ikke akkurat favorittretten, så selv om de var gavmilde og ga oss flere produkter med hjem, sitter vi fortsatt igjen med noen bokser. Etikettene er det slutt på, nå er det kun plastinnpakning som gjelder. Var jo stiligere før med iddisene klistret på et slags matpapir.
Selv har jeg aldri samlet på Iddiser, tror det må være en Rogaland greie. Men en etikett gir meg noen nostalgiske vibber, det er etiketten på Ingrid sardinboksen. Den forbinder jeg med frokost og kveldsmåltider i min barndom, og de sardinene i tomatsaus gikk ned på høykant.
Avslutter med en god gammeldags iddis som ble samlet på 50-60 tallet av min svigerfamilie. God helg med eller uten sardiner!
Husker vi hadde INGRI sardiner hjemme da jeg var liten. Min far insisterte på å spise dem :-D Koselig blogg du har <3
SvarSlettTakk for det :)
SvarSlettArtig at du nevner Ingri sardiner! Produsenten sendte slike esker til fanger i tyske konsentrasjonsleire, og en av disse fangene oppsøkte etter krigen fabrikken for å takke. Han oppdaget at piken på omslaget var produsentens datter, forelsket seg i henne - og de ble gift og har voksne barnebarn i dag. - Dessverre bak betalingsmur: https://www.ba.no/i-fangenskap-ble-birger-kjent-med-sitt-livs-kjarlighet-uten-at-han-visste-det/f/5-8-1786672
SvarSlett