Glass og gamle karafler.

Selv om jeg ikke har så mye kunnskap om forskjellen på glass, krystall og pressglass, kan øyet nyte synet av vakkert glass, og ganen kan selvfølgelig nyte smaken av de edle dråper som gjerne befinner seg oppi glasset. Da jeg var liten var det bestemor i Sandviken sine fine fargede brus eller saftglass som var de fineste. Husker jeg fikk servert drikke i noen glass med loddrette striper i forskjellige farger. Når jeg ser på disse glassene fra 50-tallet jeg har utstilt på kjøkkenet på et brett fortiden, tenker jeg på koselige stunder på kjøkkenet hos bestemor, litt samme stil selv om mønsteret er helt annerledes.

Når man er liten er det stas med farger på ting, og selv om dette drammeglass-settet absolutt ikke var ment for barn, syntes jeg den gangen at den humørfylte, snille onkel Trygve hadde tatt med seg en fin sjømanns souvenir hjem til Bergen.

Nå har denne karafellen og glassene reist videre østover til min bror på Hadeland, og det er kjekt å se igjen ting fra barndommen når en tar turen over fjellet og besøker slekten.

Disse glassene fra Hadeland glassverk med det morsomme navnet: tuttifrutti er også produsert på 60-tallet. De har jeg vært så heldig å få overta av min svoger. De passer perfekt til smoothie produksjonen vår som har tatt seg veldig opp etterat vi fikk en stor blender maskin i huset. En deilig bærsmoothie servert i disse glassene blir ofte en sunn og god hverdagsdessert.

Her er også en samling grønne retro glassobjekter, der noe av det kommer fra 70-tallet, den helt runde vasen f.eks er fra Hadeland, fra en serie som heter April. Røhmerglassene til høyre er nok adskillig eldre. Selv om det er morsomt med farger, blir det jo kanskje enda mer herskapelig når en finner frem det blanke glasset.

                    En gammel kjekskrukke fylt med tante Karis havrekjeks kan kanskje friste?

 Tror at dette er det man kaller skjærslipt krystall, og skjærslipt glass ble vanlig helt på slutten av 1800 tallet. Det ble laget ulike mønstre, men felles for de alle var at det glitret så fint i lyset.

I gamle dager skjenket man jo vin av karafler, og det var nok forskjellige karafler til ulike drikkevarer. Litt mer standsmessig enn pappvinkartongen vi gjerne ender opp med. Fine å ha til pynt er de i allefall. Husker det som om de mest sto til pynt oppå skapet hos svigerforeldrene mine også.

Tilslutt i dag skal jeg skrive litt om noe som engelskmennene kaller conversation-piece. Det er dekorative gjenstander som tiltrekker seg litt oppmerksomhet og er ment for å få praten litt i gang i selskapet. Det tenker jeg at disse grønne gamle hvitvinsglassene kunne være i et selskap.

Da jeg kjøpte de i en antikvitetsbutikk ble det sagt at de er fra Hadeland glassverk, og at de er fra ca.1930. Nå var det sånn at jeg jaktet på gamle grønne hvitvinsglass, egentlig en mørkere grønnfarge som var ganske vanlig, fordi man klarte ikke å lage hvitvin helt ren og klar uten grums tidligere. Derfor var gjerne alle glassene i en serie blanke, utenom nettopp hvitvinsglassene som var mørkegrønne og skjulte grumset. Formen på hvitvinsglassene var også slik som dette, og ikke sånne høye, smale som noen andre hvitvinsglass vi har i skapet i dag. Denne grønnfargen her er altså litt mer neonfarget. Forklaringen her er at glassene er radioaktive, sa damen i butikken.Det hørtes litt skummelt ut, men de har fått fargen av uranium som ble brukt mye på begynnelsen av 1900- tallet.Hun kunne berolige meg med at de faktisk hadde vært tatt med opp på Haukeland sykehus og den radioaktive strålingen var blitt målt, og den var forsvinnende liten. Hvis du skulle dø av noe i forbindelse med å drikke av disse glassene, så er det heller de mengdene du har oppi glassene som kan ta livet av deg, avsluttet hun med. Så da tar jeg sjansen, og ønsker alle en fin lørdagskveld.