Den rosemalte kisten.

Nettopp hjemkommet fra påskeferie der lamming og gårdsbesøk var et av høydepunktene, fikk meg til å tenke på historien til den rosemalte kisten jeg har på kjøkkenet mitt. Den har jeg arvet av farmor, Bertha Monsine Edvardsdal som var født i 1884. Hun vokste opp på en liten gård på Birkeland i Åsane, like innenfor Vågsbotten. Foreldrene hennes kom fra Hamre på Osterøy, men kjøpte seg i ungdommen denne lille gården der de hadde 3 kyr, en hest, noen sauer,en gris og en liten hønsegård. Denne eiendommen med innmark og utmark med et koselig vestlandsk våningshus, løe med låve, fjøs og stall omtalte min far ofte som sommerens eventyrland for han som var oppvokst i byen. Farmor var nummer 6 i en søskenflokk på 10. Etterhvert reiste de hjemmefra, men om somrene kom alle de voksne barna tilbake med ektefeller og barna sine og det ble liv og latter i hus og på tunet. Hvordan huset kunne romme så mange mennesker var vanskelig å forstå, men det ble rigget til flatsenger på gulvet og på nordlemmen og sørlemmen,  og de voksne hadde sengeplasser i de to stuene nede. Byungene lærte å rake og hesje og var med i utmarken når kyrne skulle melkes. Farmors far, Mons var utdannet som klokker og lærer og arbeidet i 50 år som klokker i Åsane kirke og lærer i Kyrkjekrinsen, og den lille gården drev han og konen Brita ved siden av lærerposten. Denne rosemalte kisten tok farmor Bertha sikkert med seg til byen da hun dro for å finne seg en huspost, og på baksiden står det så fint : Får du først kista så får du og meira, og tenkje at snart med det bryllup får feira.

  Da jeg var liten hendte det at vi var på besøk på gården. Da var det min fars fetter Bjarne som hadde overtatt. Han hadde en datter på min alder som nå har bygget nytt hus på eiendommen. Denne tremenningen min og jeg har nå blitt venner på facebook, så her kan det bli mulig å mimre mer historie sammen etterhvert.

                                         Slik så huset ut da farmor Bertha vokste opp her.