SVISSRULLEN

Med så mange gamle gjenstander i huset kan man stå i fare for å få et slags museum hjemme. Da er det jo kjekt når man finner nye bruksområder til de gamle tingene som f.eks.når den gamle Mor Monsen marmeladeboksen med sin fine oransje farge kan bli til en påskevase på kjøkkenbordet. I dag er det få produkter som har hatt den samme emballasjen gjennom generasjoner, men ekte honning og kløver vaseline er ihvertfall to bokser som fortsatt holder stand. De gamle blikkboksene i hjørnet på kjøkkenet forteller meg også små historier.
 I dag, på Palmesøndag, har jeg tatt frem den lille bakepulverboksen og laget den kaken som må ha vært min mors favorittkake. På "no time" tryllet hun frem en svissrull til små og store anledninger. Til fest ble den pyntet med krem og "peaches" som hun sa. Ettersom vi feiret bypåske ble det gjerne invitert til selskap påskedagene. I familiebesøkene våre var det alltid mye sang og musikk og diverse selskapsleker som også var morsomme for oss barna. Den gangen! Hadde nok ikke slått like godt ann i dag. Far og brødrene hans kunne f.eks. gå ut i entreen og iføre seg damenes hatter, minkskjerf og kåper, mens de parodierte tante Bodil, tante Borgny, tante Astrid eller de andre damene som var tilstede. Det kunne bli veldig morsomt ettersom de var gode skuespillere. Onkel Magne hadde også en fortann på stift som han kunne skyve frem å bruke i en artig rolle. I gjesteboken der far nedtegnet alle besøkene, leser jeg om et selskap der vi den samme dagen hadde fått vår første badevekt. Far begynte da med å veie alle deltakerne ved ankomst. Det står ikke oppført hva hver enkelt person veide, men det samlede antall kilo. Etter å ha fortært middag, kaffe og kveldsmat hos oss ble alle veiet på nytt og så avslørte differansen hvor mye kg.mat deltakerne hadde spist av vertskapets gode servering. Alt ble gjennomført med latter og moro fra gjestene,hvis vi skal tro det der står. Etter vektavsløringen var det tid for "JENKA" en selskapsdans der vi sto mange mennesker på rekke og holdt hverandre på skuldrene og hoppet samtidig frem og tilbake og sparket ut til siden. Slik morret vi oss altså den gangen på 60-tallet. Nå blir det en ukes påskeferie på denne bloggen, så da hilser jeg mine lesere slik de gjorde i gamle dager: En gledelig påske ønskes dere alle fra Kari.