TURGLEDE

Da har jeg funnet frem den gamle sekken og litt turutstyr fra kjelleren. Kvikklunsjen er med,den har jo gitt oss turglede fra 1937 som det står på boksen.Akkurat i dag er det nok mange som pakker sekken og drar til fjells for å nyte påskeferien, men det fins også en del urbane sjeler som setter pris på en bypåske eller en tur på sjøen kanskje. I min barndom på 60- tallet ble det som oftest påskefest i byen ettersom min far var prest og forrettet gudstjenester alle påskedagene. I Domkirken i Bergen var det dessuten påskefestuke der klassisk musikk ble fremført, men det var ingen forpliktelser om at vi prestebarn måtte sitte å høre på slike konserter heldigvis.
     Når det gjelder fjellturer om vinteren gikk reisen gjerne til Kvamskogen i en leid hytte eller i et rom på Ungdomsheimen, og min far likte godt å fortelle at han hadde vært med på arbeidsleirer under byggingen av Heimen på slutten av 40-tallet. Mitt første turminne er allikevel fra Hardangervidden. Vi var på ferie i Eidfjord og gikk på tur i området rundt Hedlo turisthytte. Jeg kan ha vært 3 år og var blitt plassert oppi en sekk på ryggen til far, noe jeg mistrivdes sterkt med. Det er akkurat som jeg fortsatt husker at det var trangt og vondt for føttene å sitte der blandt termosflasker og nistebokser. Husker at jeg hylte og skrek lenge til ingen nytte. Dette var tydeligvis måten de gjorde det på, ingen polstret bæremeis med god" comfort" til barna den gangen. Postkortet under viser at min bror Eyvind med kikhoste led samme skjebne på Kvamskogen i 1950. Kanskje litt vanskelig å lese, men her står det at" nu har vi hatt det fint her på Heimen i en uke og tiden har gått som en røyk .Eyvind er bedre av kikhosten, i to netter har han ikke hostet i det hele tatt. Arnegutt kom opp med fru Skeie torsdag som avtalt og han var ikke syk på rutebilen. Vi spiser deilig mat og legger på oss. Vi var langtur på en støl i forrige uke. Arne bar Eyvind på ryggen hele veien, over en times marsj. Vi kokte kaffe ute, spiste og solte oss.."